Fysioterapeuter følger strenge retningslinjer for behandling av bekkebunnsplager og skader 

Kvinnehelsefysioterapeuter som behandler pasienter for bekkenbunnsplager (dysfunksjon i bekkenbunn) må følge strenge retningslinjer utarbeidet av Norsk Fysioterapeutforbund. 

Professor Kari Bø og Ingeborg H. Brækken, som har doktorgrad i kvinnehelsefysioterapi, har stått i bresjen for å utarbeide i alt åtte retningslinjer som forteller hvordan kvinnehelsefysioterapeuter skal behandle pasienter med bekkenbunnsplager. 

Retningslinjene omfatter blant annet hvordan kvinnene skal tas imot på klinikken, hva slags informasjon de skal få, hvordan behandlingen skal gjennomføres og dokumenteres. 

Pasienter har direkte tilgang til fysioterapi. Det betyr at du ikke trenger henvisning fra lege for å oppsøke fysioterapeut for blant annet bekkenbunnsplager. 

– Behandlingen av denne type plager er intimt, og kvinnene kan føle seg sårbare. Dette handler ofte om plager som det ikke snakkes om. I tillegg gjelder det en pasientgruppe som i stort verken har blitt sett eller hørt. Det er derfor viktig at vi – som behandlere – har gode retningslinjer å forholde oss til, sier Brækken. 

Om retningslinjene 

Hun og Bø har utarbeidet i alt åtte retningslinjer. De tar utgangpunkt i at fysioterapeutene – som er autorisert helsepersonell – naturlig nok skal følge Helsepersonellovens bestemmelser. I tillegg kreves det at de følger Norsk Fysioterapeutforbunds yrkesetiske retningslinjer og annen relevant lovgivning. 

Det presiseres også at anamnese (pasientens redegjørelse for sin sykehistorie), undersøkelse, diagnose, tiltak og evaluering av tiltak skal dokumenteres. Undersøkelse og tiltak skal kun settes i gang dersom det er medisinsk grunnlag for det og det gis samtykke av pasienten. 

Intim behandling 

Ved plager som urinlekkasje, underlivsprolaps, smerter i underlivet, fødselsskader, seksuell dysfunksjon og tømningsproblemer, skal det foretas såkalt palpasjon. Det innebærer at fysioterapeuten bruker hendene og fingrene for å kjenne på ulike kroppsdeler for å finne eventuelle avvik. I tillegg ber de pasienten beskrive smerter eller ubehag. 

Retningslinjene krever også at fysioterapeuten skal ha lokaler og utstyr som er egnet for en profesjonell konsultasjon, hvor sikkerhet og smittevern ivaretas.  Resultater skal til enhver tid holdes konfidensielle og taushetsplikten skal ivaretas. 

Kommunikasjon og veiledning 

Det stilles også krav om kommunikasjon med pasienten, samt utvidet veiledning. 

– God kommunikasjon med pasienten danner grunnlaget for et godt samarbeid mellom fysioterapeuten og pasienten. Fysioterapeuten skal derfor gi pasienten relevante, kunnskapsbasert råd, foreslå behandling og bistå med søknader om eventuelle hjelpemidler. Behandlingsplanen skal settes opp sammen med pasienten. Det skal også settes opp realistiske forventninger til egeninnsats, sier Brækken. 

Forskning viser vei 

I retningslinjene fremgår det også at fysioterapeuten skal følge høyeste grad av evidens for effektiv behandling. Det betyr at kvinnehelsefysioterapeuten må holde seg faglig oppdatert og ha kunnskap om nyeste forskning innen fagfeltet. 

– Vi mener det er nødvendig med retningslinjer for å trygge pasienten og fysioterapeuten. Gode retningslinjer sikrer at vi gjør det vi skal, men ikke mer enn det vi skal, sier Brækken. 

Retningslinjene har vært på høring blant annet hos Faggruppen for kvinnehelse i Norsk Fysioterapeutforbund samt hos Norsk gynekologisk forening og Norsk urologisk forening. 

Kort om dysfunksjon i bekkenbunn 

Dysfunksjon i bekkenbunnen betyr at musklene og vevet i bekkenbunnen ikke fungerer som de skal. Dette kan føre til en rekke plager og utfordringer, som for eksempel urininkontinens, avføringsinkontinens, fremfall av bekkenorganer og smerter i underlivet.  

Bekkenbunnen er en gruppe muskler og bindevev som danner bunnen av bekkenet. De støtter urinblæren, endetarmen og livmoren, og er viktig for å kontrollere urinering og avføring.